På Print Publishing Guide valgte jeg å ha heftet i liggende format for å gi det karisma og stil, jeg føler at det er med på å si at heftet er spesielt og har nyttige/seriøse budskap.
Jeg forsøkte på forsiden å gi et budskap om at heftets innhold dreier seg om forholdet mellom tekster/innhold og papir. Dette kan igjen gi en tanke som ”dette må jo handle om hvordan vi skal få dem ned på papiret?”. På baksiden, etter at man har lest gjennom heftet og hvis man følger rådene, ser man hva det vil ende med,- at tekstene ”slår seg til ro” ned på papiret. ”Kjekt å vite ” er med en klar rødfarge både for å få kontrast og liv og pga. fargen som står for aktivitet og glede - oppmuntre til å lære.
Som overskrifter og tekster inne i heftet har jeg brukt skrifttypen Abadi MT Condensed (grotesk). Jeg synes den er en veldig ”enkel og grei” skrift som er lett leselig, og jeg føler det er med på å poengtere at dette er et lærehefte med klare ord og et hefte som kan brukes av alle. Jeg brukte størrelse 12 på brødtekstene siden det tas for å være stort nok også for litt eldre generasjoner, og jeg ser på dette heftet beregnet for en vid aldersgruppe. Man bør bruke en font som er antikva til lange tekster, (bøker, magasin osv.), men her er det korte avsnitt og korte kapittel, så jeg føler ikke at dette nødvendigvis går inn under det.
Bokstavene på forsiden som ”skaper” ordene som er overskriftene i heftet, ordene på baksiden, sidetallet og teksten ”Print Publishing Guide” nede på hver side er skrevet med Microsoft Uighur (antikva), dette er for å få en kontrast mellom dem og innholdstekstene (som er i Abadi MT Condensed) – skille dem bedre og ha det oversiktlig - pluss at jeg synes Microsoft Uighur er en font med en fin/dannet stil som jeg igjen synes passer godt til den karismaen det får når heftet er i liggende format (som nevnt i første avsnitt).
Se bildet | Tilbake...
Jeg startet min karriere da jeg var 9 år gammel og tegnet mitt første portrett. Det var en ganske enkel strektegning gjort med mørkebrun tusj på et lyse- brunt linjeark. Det viste seg etterpå at alle kunne se at det var min far, og da var det gjort..
Som 17-åring tjente jeg mine første kroner på tegning. Jeg satt på lørdagene og tegnet portretter inne på et kjøpesenter, (Veita), hjemme i Tromsø. Jeg tegnet på direkten, og tok imot bestillinger der de leverte meg passbilder e.l.. Mange brukte det som gave til familie og bekjente, og jeg fikk nok å gjøre.
Jeg gjentok et slikt år da jeg var 22 år gammel, på det samme kjøpe- senteret, og også denne gangen fikk jeg nok å gjøre. I denne perioden ble jeg også bedt om å sitte som portrett- tegner på et sommermarked ved Prostneset i Tromsø. Markedet gikk over tre dager, og jeg hadde her også nok å gjøre.
I 1997 begynte jeg å jobbe på et rammeverksted, der eieren holdt malekurs. Han ba meg om å holde tegnekurs, og det gjorde jeg. Jeg benyttet meg av bøker for å finne de forskjellige reglene innenfor tegning, og jeg fikk samtidig bekreftet at mine “regler” stemte.
Over flere år har jeg tatt et og annet oppdrag innen design/tegning, for div. firma og privat, og idag er det en stor del av mitt levebrød.